Publisert av: Liv Elin | 9. april 2012

Berlinerpåske

Vi har vært en liten tur i Berlin i påsken og tenkte vi skulle dele nån bilda :=)

alt

Alltid gøy med en ny by. Kanskje ikke verdens hyggeligste nabolag som møtte oss da vi gikk av banen, men hotellet som lå her i Friedrichshein i Øst-Berlin skulle vise sæ å være et blinkskudd.

Michelberger Hotel - hipsterhotell number one, fullt av folk og god stemning.

Bra start!

Lite, men funksjonelt rom med hems =)

Han Marius e klar førr å sjekke ut Berlin.

I øst va det mye tagging og grafitti i skjønn forening.

Vi tusla rundt, Berlineran har virkelig slått sæ laus med sprayflaska.

Grafitti i Friedrichshain

I øst går den grønne mannen med hatt, i vest går han uten. Enkelt å skjønne kor man befinn sæ.

Friedrichshain.

Friedrichshain.

Friedrichshain.

Friedrichshain.

Holocaust-Mahnmal, minnesmerke med 2 711 "gravsteiner".

Holocaust-Mahnmal

Her står vi på Brandenburger Tor, hand i hand som om det va i går

Riksdagen

Verdens lengste maleriutstilling - 1,3 km fri utfoldelse på Berlinmuren i øst.

Friedrichsain, tvers over East Side Gallery

East Side Gallery

Sol! Og vi tråkka rundt i bydelen Kreuzberg.

Det tyrkiske markedet i Kreuzberg med den beste kaffen og brownies - she made my day!

Stod å hørte på en gatemusikant i enden av markedet.

"Øst-blokk-land"

T-banen

Fortaus-cafè i Kreuzberg

TV-tårnet va synlig nesten uansett kor man befant sæ.

Humor på hotellet

Neues museum - etter 40 min. i iskald vind, fikk vi endelig kjøpt oss billetta for å komme inn å se den egyptiske utstillinga. Hovedpersonen va den vakre dronninga Nefertiti, men ho fikk vi ikke ta bilde av...

Sarkofag. Litt kjipt at de har så mange egyptiske skatta i Tyskland, koffør ikke gi dem tilbake til der dem høre hjemme?

Reklamer
Publisert av: Marius | 9. mai 2011

Norge på sitt beste

Noen ganger kan reising føles som å gå over bekken etter vann. Var en tur i Jotunheimen i helga, vi bodde  på Krossbu og hadde en tur opp på Storebjørn.

Toppen av Storebjørn. Med litt fantasi kan man forstå hvorfor den fikk navnet

Storebjørn ligger på 2 222 m.o.h og er en relativt enkel topp. For toppsamlere er det muligheter for å få flere topper på vei opp og ned. For mer bedagelige turgåere (som undertegnede) anbefales en time eller to lang pause på toppen for å nye utsikten. At man får vindstille og sol er jo selvsagt en bonus. Det er ingen tvil om at naturen i Norge lett kan konkurrere med det meste av naturopplevelser rundt om i verden.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Publisert av: Liv Elin | 26. februar 2011

Highlights from India

Det e dag 130 på reisen, og vi e tilbake i Delhi etter to ukers rundtur i Rajasthan. Vi har vært ca. en måned i India – og førr et fantastisk land!! Til tross førr at det e enormt mange fattige menneska her, har vi aldri opplevd så mange ekte, varme smil. Vi satt tvers over tre indiske dame på toget her om dagen, og ho ene sa det sånn her ”When you leave India, it`s like something shrink inside you”.

Skjønnheten i India kommer i stor grad fra menneskene.

India e alt på en gang, nydelig natur og fantastiske nasjonalparka vs. skitne bya der du kjempe om plassen med kyr, geiter, tiggerunga, rikshaws og andre farkosta som spyr ut eksos, mens du prøve så godt du kan å ikke trø i avføring eller søppel. Utrulig nok har vi ikke blitt syk, trur det hjalp å holde på en mest mulig vegetarisk diett mens vi har vært her. Når man ser kyllinga, grisa og geiter som går i gaten og spis søppel, friste det forsåvidt ikke særlig med kjøtt uansett.

Fargerikt e bare forbokstaven på det her gigantiske landet som har plass til alle, uansett religion. En mer tolerant religion enn hinduismen skal du leite lenge etter, og bare det å se alle mulige forma førr spiritualitet og religionsutøvelse har vært et eventyr i sæ sjøl. Vi har besøkt et sikh-tempel som lagde mat til 2- 3 000 menneska hver eneste dag uten å ta betaling, blitt velsigna av en brahmin-prest i den hellige byen Pushkar, og sett utallige hindua som har tilbedt shiva, vishnu, ganesh, paravati, lakshmi, krishna eller en anna av de 33 millionan hinduistiske gudan som finnes.

I morra reise vi hjem, og vi glede oss masse til å se alle sammen igjen! Tusen takk til alle som har fulgt oss på bloggen, og tusen takk førr alle hyggelige kommentara!!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Publisert av: Liv Elin | 11. februar 2011

Yogi Life!

Vi e i yogaen sitt hjemland, India! Skreiv en liten blogg på toget her om dagen, og nu har vi endelig kommet på et hotell med wi-fi, so here you go:

Pattabhi Jois - guru/yogalærer fra Mysore, India

Nu sitt vi på natt-toget fra Mysore til Chennai i India. Mysore e byen alle de vestlige valfarte til førr å gjøre ashtanga yoga. De seriøse blir her opp mot ett år og kanskje lenger. Vi har vært her i to daga, og va oppe kl. 05.30 i morrest. Etter halvannen time med yoga på hotellrommet, tok vi en rikshaw til Pattabhi Jois sitt yoga shala.

Pattabhi Jois e han som har gjort ashtanga kjent i vesten. Han e også guruen til yoga-læreren vi hadde i Thailand. Nu har barnebarnet tatt over, og førr å få gjøre yoga i hannes shala, må man signe opp førr minst en måned. Vi fikk med andre ord ikke trent der, men hang uttaførr shalaet og drakk kokosnøtt i lag med yogian som va ferdig å trene. Plutselig va det ei som sa ”Snakker dere norsk?” Ho viste sæ å være en av yogalæreran på Puro Yoga i Oslo der vi kanskje skal starte når vi kommer hjem. Verden e liten…

Petri Raisanen - vårres yogalærer

Før vi dro til India hadde vi to uke med yoga på Ko Mak i Thailand. Etter mye farting va det fantastisk å være i ro så lenge, rett og slett en ferie i ferien. Ko Mak e ei øy som ligg nær grensa til Kambodsja, og det va helt nydelig der. Allerede da vi landa på flyplassen i Trat som e en times båttur unna, senka roen sæ fullstendig. Kanskje den mest sjarmeranes flyplassen ever. Vi gikk rett ut på stripa og flyplassen va en slags åpen pavljong uten rulleband, omkransa av busker som va forma som elefanter.

Så skulle vi til pers med yoga seks daga i uka fra tidlig om morran. Etter et par daga va æ fullstendig utslitt. I ashtanga gjør man bestemte posisjona, eller asanas i en bestemt rekkefølge. Vi har starta å lære litt av den første serien av i alt seks. Vanligvis gjør man ashtanga i såkalt ”Mysore-stil”, det vil si at man gjør øvelsan i sitt eget tempo og får veiledning og justeringe underveis av en lærer. De som har holdt på nån år e reine akrobatan. Her kan du se ka det går i (filmsnutt fra youtube)

Det va førr det meste finna, svenska og nån flere nordmenn på retreaten, og på det meste va vi rundt 50 støkka. Læreren vårres, han Petri Raisanen, va finsk og han hadde med sæ en anna finne som hadde konvertert til hinduismen og blitt hindu-prest. I tillegg hadde han skrevet ei bok på sanskrit, det gamle indiske språket, som e usannsynlig vanskelig å lære sæ. Han viste oss en tradisjonell hinduistisk sermoni der man tilba gudan, veldig interessant og ganske så merkelig. Han hadde workshops i filosofi, chanting og sanskrit som man kunne delta på i tillegg til det faste programmet. Vi fant ut at det va mer enn nok å få med sæ alle yogaøvelsan, korsn vi skulle puste og ikke minst rekkefølgen på ting.

Yoga-spire

En vanlig dag gikk sånn her: opp kl. 06.30, dusje før yogaen førr ikke å sjenere de andre med gammel svettlukt, halvannen time yoga fra kl 07.30, frokost (man skal trene på tom mage på grunn av pusteteknikken der man hold inn nederste del av magen og førr at man står en del opp ned). Etter frokost va det bading i havet eller bassenget/sløving i bugalowen frem til lunj kl. 12.30 som va vegetarisk i likhet med all anna mat som blei servert. Etter lunsj va det bare å kule egget frem til rundt tre, så en halvtimes yoga-teknikk med Petri, sløve mer/bade/sole sæ frem til halv seks, så ”Pranayama” som e pusteøvelsa, middag kl. 18 og til slutt shanting, meditasjon eller en yoga-film kl. 19.30. Etter det gikk de fleste å la sæ… Og så gjentok det hele sæ dagen etter. På fredagan va det ”fest”. Da dro vi til et anna sted på øya og tok en is, og nån skeia til og med ut med ei øl. Rundt ni ville de fleste hjem. (Det skal sies at den første gruppa starta med yoga kl. 05.30). Den siste fredagen tok det helt av, nån av oss tok en drink, vi dansa på stranda og den harde kjerne holdt ut helt til klokka ti.

Den norske delegasjonen

Å dra på yoga-retreat ga uten tvil mersmak, førr et herlig, balansert liv! Og ikke minst møtte vi utrulig masse kule folk, alt fra dansera til energi-healera og nån konotorrotte som oss. Æ har sjelden fått så mye inspirasjon på en gang, og så langt har vi greid å holde treninga i gang mens vi har reist. E spent på korsn det går når vi kommer hjem til kulda…

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Publisert av: Marius | 4. februar 2011

Thailand fast-forward

Nå begynner det å bli en god stund siden vi var i Malaysia, men det ble litt andre ting å tenke på enn blogging når vi var på yoga-retreat. Her i India har det vært lite nett å oppdrive så langt, men her følger en liten oppsummering av reisen vår etter julefeiring i Malaysia.

Vi hadde egentlig planlagt å reise reise nordover til Thailand med tog, men fant ut at UD fraråder reiser i provinsene på grensen mellom Malaysia og Thailand,  så etter litt diskusjon ble det fly i stedet. Det hadde sikkert gått greit å bare reise gjennom, men sånn ble det nå. Vi endte opp med å ta fly til Phuket. Litt dumt, for vi hadde håpet å komme innom en del småøyer på veien nordover.

Det finnes mye bra i Phuket også.

Må innrømme at vi hadde litt blandede forventninger til Phuket, men det viste seg å bli bedre enn forventet. Phuket City er faktisk ganske koselig og ikke altfor bråkete. Vi bodde på Phuket Backpacker og vegg i vegg spiste vi  fantastisk god mat til en latterlig billig penge. Banana Roti, eller en slags pannekake med egg, banan og sjokoladesaus – desidert en av de beste dessertene så langt! Vi hadde bare en dag i Phuket så vi tok en liten rundtur for å se strendene som ikke uventet var stappfulle av folk (blant annet halve Sveriges befolkning) og parasoller..

Fra Phuket tok vi båt videre til Phi Phi. Som forventet  var det en smule hektisk her. Utrolig mange oppblåste muskelmenn med tatoveringer, dundrende disco og fakkeldansere på stranda. Greia var å kjøpe en plastbøtte med sprit og blandevann, helle alt i bøtta, putte sugerør i og drikke seg drita. Forøvrig var Phi Phi en nydelig øy og dykkingen var helt suveren. Vi hadde et flott veggdykk med forbausende friske koraller og Liv Elin fikk endelig sett en sjøhest! En perfekt måte å avslutte året på.

Phi Phi er en nydelig øy, selv om det er litt gråvær

Etter lunsj og to dykk satt vi kursen mot Ray Lei, nærmere bestemt Ton Sai i nærheten av Krabi for å feire nyttår. Og for et sted!! Loddrette sandsteinsklipper, en av verdens fineste strender (Pranang Beach) rett i nærheten og en fantastisk solnedgang. Ray Lei er et mekka for klatrere, sannsynligvis et av de beste stedene i verden, og klatrerne kommer igjen år etter år. Vi var så heldige å treffe en del av dem via Kathinka, en venninne av Liv Elin som hadde bodd der noen måneder for å klatre. Utrolig masse hyggelige folk som levde og åndet for klatring. Det er alltid gøy å treffe folk som er så dedikerte til en ting, de er ofte veldig interessante mennesker. Fikk prøvd oss i veggen en dag vi også, utrolig morsomt selv om klatreformen var noe rusten. Til tross for at vi bodde i en heller sliten bugalow med tre frosk, en stor snegle, ingen aircondition, strøm kun noen timer om kvelden, kaldt vann i dusjen og et do som ikke funket, hadde vi noen av våre desidert beste dager på Ton Sai.

Klipper + sand + varme + sjø + god mat, hva mer skal til for å lage den perfekte klatredestinasjon?

Videre gikk turen til Khao Lak nord for Phuket for å dykke på Similan Islands. Dagen vi dro skulle vise seg å bli dagen da det meste gikk galt. Vi skulle bli plukket opp av en minibuss etter å ha tatt båt fra Ton Sai, men ble sittende å vente i timesvis før bussen endelig kom. Da vi kom til Khao Lak og stakk innom dykkersjappa, hadde de klart å rote det til og det endte med at vi ikke fikk plass på båten, ergo ingen dykking. Similan skal være et av de beste stedene i verden å dykke, og absolutt ikke noe vi hadde lyst til å gå glipp av, men alt var fullbooket. Vi tok tuk-tuk til Andamman Beach Resort, mens vi skulle til Andamina Beach Resort som lå fem kilometer unna. Det begynte å styrtregne og da vi til slutt kom frem til riktig hotell, ble vi møtt av en lapp innenfor døra som sa at plenen dessverre måtte klippes dagen etter, og de unnskyldte bråket…

Tur på gamle stier i Khao Sok. En av verdens eldste regnskoger, 16 mill.år.

Det ble uansett et par fine dager og vi dro etterhvert nordover til et naturresservat med en av verdens eldste regnskoger: Khao Sok. Der ble vi padlet nedover en elv i gummikano og så slanger hengende og dingle i trærne over oss. Om kvelden gikk vi på nattsafari med lommelykt og så kameloner, noen fugler, frosk, edderkopper, gresshopper og noen rare små pelsdyr vi aldri har sett før. Det regnet lett, og blodiglene dukket opp i fleng. De skulle bli våre følgesvenner dagen etter på en lang og svett tur gjennom regnskogen. Vi gikk gjennom tett bambusskog, så spor etter ville elefanter (elefantbæsj), en gigantisk øgle, og en trilliard blodigler. Paret vi gikk sammen med hadde ikke stappet buksene nedi sokkene, noe som resulterte i et meget blodig bukseben da blodet ikke stopper å renne på en stund etter blodiglen har gjort sitt. Så bar det videre til den berømmelige ”one night in Bangkok” før 2 uker med ashtanga yoga stod på programmet. Mer om det i neste blogg =)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Older Posts »

Kategorier

%d bloggere like this: